HOME - Smått og stort fra kennel Lotcheck

I dag er de små gulla mine 6 uker. Tanken på at de etterhvert skal flytte til nye hjem er egentlig bare forferdelig, jeg vil bare holde de små nøstene mine og beskytte de mot verden utenfor. Jeg håper og tror at de som etterhvert skal overta de små vil sørge for at de bare får gode dager i sine liv. Må de få møte bare snille folk og dyr, være omgitt av folk som vil de det aller beste og som elsker de like høyt den dagen de ikke henger like godt med på tur, blir litt gråe i barten og både ser og hører dårligere. Et hundeliv er så alt for kort, man får nyte hvert sekund med sine bestevenner.
I helgen hadde vi gode venner på besøk og valpene fikk møte sine slektninger fra Hønefoss. Mona hadde med de 3 søte jentene sine og sammen med en hel gjeng hundefolk fikk vi virkelig studert alle 7 valpene:) Det er både nyttig og veldig interessant å få se så mange valper på en gang, så får vel tiden vise om det vi tror nå stemmer om noen år;) Takk til Anne Johnsen for de fine bildene 🙂

Valpene er faktisk snart 6 uker, men bildene er fra sist uke:)
De elsker å være ute og løpe i gresset, de har fått en tunnel å løpe i og de blir stadig introdusert for nye leker, underlag, nye mennesker og lyder. De er en veldig trivleig gjeng som takler nye situasjoner fint. Noen sitter litt for å vurdere situasjonen, men tispa på bildet her alltid er første valp til å sjekke ut nye saker. Hun løper bort til alt nytt med viftende hale og ørene bakover som om hun smiler og sier «Hei livet!» En herlig innstilling til livet! Valpene er fortsatt veldig glad i sin mammas melkebar, men de spiser også mer bløyta valpefor. Alle har passert 1 kg i vekt og de vokser jevnt og trutt. Jeg har fortsatt ikke kommet på navn til de, helt utrolig hvor vanskelig det er å bli enig med seg selv… Jeg har fortsatt mest lyst til å beholde alle valpene også, de er så herlige og tillitsfulle alle sammen så det å skulle velge kjennes helt håpløst. I dag har de hilst på tante Hedvig (flatcoated retriever) ute og det var stor stas! De skjønte fort at Hedvig er en veldig snill tante så der var det full fart med å buse rundt i pelsen hennes og dra henne i ørene. Ingenting er som å ha en stor og snill venn i sitt liv <3

Tiden flyr, spørs om det her bør kalles ukebok i stede for dagbok:)
I dag er valpene 4 uker og nå har de virkelig begynt å komme seg på bena. De sover fortsatt mye, men når de hører stemmene våre vil de gjerne være med. De har så vidt begynt å smake litt mat, de får Royal Canin Starter valpefor som er bløytet opp blandet med Royal Canin Starter mousse, men Kickis melk er fortsatt mest populær.

Fra fredag til i dag er det utrolig forskjell på balansen til valpene, nå kan de løpe og de små halene vifter. De lekesloss og selv om balansen er bedre så har de ikke full kontroll så når en dytter en annen så faller begge to.I dag har de vært en tur ute på stuegulvet, det var nok både spennende og litt skummelt, men alle taklet det fint.

Ute i den store verden for første gang

Godt med litt melk etter de store opplevelsene.

Det har ikke vært så mange oppdateringer fra oss ennå, men nå fant jeg en enklere måte å oppdatere på, nemlig med en enkel blogg. Jeg har forsøkt meg med blogg MANGE ganger før, uten spesielt stort hell, det har en tendens til å koke bort i alt annet jeg holder på med.

Valpene er 3 uker 26.05.15 så da blir det ny vektkontroll. De ble veid på søndag og veide da mellom 657 og 689 gram, det høres ikke så stort ut, men for en liten hund er det en enorm forskjell på 3 uker, de veide fra 137 til 179 gram da de ble født!

Vi får starte med en kort oppsummering av de 3 første ukene:

Her er de 4 nyfødte valpene, de kan hverken se eller høre og bruker luktesans for å bevege seg etter mamma’s sin og for å finne mat.
For meg er det mange bekymringer rundt det å skulle ha valper. Først og fremst er jeg redd for at noe skal gå galt med mamma’n, nå skal det sies at det er veldig sjelden noe går galt og hos meg har alle fødsler gått fint, men jo lenger man holder på jo flere blir man kjent med og flere historier hører man om, og man blir mer ydmyk for alt som kan skje. Når selve fødselen starter så er jeg opptatt av at det skal gå rolig for seg, samtidig som jeg må vite at jeg lett kan kontakte en av de veterinærene jeg har stor tillit til i tilfelle det skulle stoppe opp el.l. Kicki hadde en lang oppblokkingsfase, den varte i ca 15-16 timer, men når press veene først kom i gang kom valpene raskt ut. De 4 valpene ble født i løpet av 2 timer, alle kom med hodet først og var sprell levende fra første stund i den nye verden. Jeg kan love at man blir imponert over sin tispe når de bare fikser alt helt naturlig som om de aldri har gjort noe annet, og de har hverken lest bøker eller sett filmer før de sitter der med et kull valper!

Valpene var kjappe til å komme i gang med spising, normalt går valper litt ned i vekt etter fødselen, men den her gjengen har bare økt i vekt så tilgangen på mat har tydelig vært god.

Den første uka syntes Kicki det var best å få være helt i fred med sine små, jeg var bare innom for å sjekke at alt stod bra til, lufte Kicki og sørge for at hun fikk mat og drikke og at temperaturen i rommet er passe for både liten og stor. Den eneste hun ble virkelig glad for at kom på besøk var pappa, da la hun seg på ryggen og ville vise frem alle valpene sine:) Det skal sies at Kicki er stor fan av min pappa ellers også 🙂

Her er valpene 1 uke og de begynner å bli store! De har doblet sin fødselsvekt og alle var rolig og harmoniske. Kicki fikser de fint og de ser rene og pene ut hele tiden, magene er som kuler og de foretrekker å sove samlet. Det er stille før stormen 🙂

4 på rad, melkebaren er åpen hele døgnet, noe de små vet å benytte seg av. Kicki er en tålmodig mamma som nødig forlater sine små.

På selveste 17.mai begynte de å åpne øynene sine. Det starter med små sprekker og i løpet av kort tid er øynene åpne. De kan ikke se noe de første dagene, men snart åpner en ny verden seg. Hørselen begynner også å komme. Valpene har skarpe klør som vokser fort. Nå i pinsehelgen har de allerede klippet klør 3 ganger, det går fint å gjøre når de er litt trøtte, men noen protesterer selvsagt uansett, de er jo tross alt små terriere. Det her tror jeg må være det jevneste kullet jeg har hatt. Jeg må løfte de opp og snu de rundt for å sjekke om det er hannhunder eller tisper og så sammenligne for å se hvem som er hvem. En tispe og en hann er bittelitt mørkere i den rød/brune fargen enn de to andre, men alle er like sorte og har veldig like tegninger.
Det blir mye fram og tilbake når man har valper, hører jeg et lite pip så må jeg sjekke at alt er bra, selv om alt alltid er bra. Det blir lite nattesøvn av sånt og man skal jo helst fungere på dagen også. Eirik sørget for å få installert IP kamera så da jeg kan når som helst logge meg på kamera og se hva som foregår i valpekassa. Helt urolig kjekt!

Nå har valpene flyttet inn i stua slik at de skal få oppleve så mye som mulig av et normalt familieliv. De reagerer når jeg snakker til de, ja, om de ikke sover da, noe de gjør ganske mye.. Og de er så søte når de krabber mot oss. De har begynt med vaglene skritt, men kroppsbeherskelsen er ikke helt under kontroll ennå, det går nok noen dager til, men plutselig finner de ut av det og har full fart rundt. Dehar også begynt å små krangle litt, men med ustø ben blir det ikke de store angrepene ennå:)